Digitale plafformer – «Mulighetens marked»

Photo by Austin Distel on Unsplash

Hva er Finn.no og hva hjelper den sine kunder med.

Jeg tror det er få som ikke kjenner til delingsplattformen Finn.no. Dette er en digital markedsplass for bedrifter og privatpersoner, hvor de kan formidler ulike typer reklame og annonser. Dette er en plafform hvor alle kan møtes og søke etter produkter og tjenester i håp om en god handle eller noen som gir bort produkter de ikke trenger. I likhet med Finn.no sitt slagord «mulighetens marked» Finn.no lever godt opp til slagordet med tanke på hvor mange bransjer og privatpersoner som bruker plafformen. Særlig når det kommer til annonseringer av produkter, tjenester, stillinger og eiendommer. Å jo mere en plafform blir brukt jo bedre blir den, fordi algoritmene trenes til å komme med de beste mulige anbefalinger.

 Bedriften Finn.no ble startet i år 2000 og eies av Schibsted ASA. Årsakende til at Finn.no har hatt god vekst er deres lange erfaring i annonse markedet igjennom sine aviser. Rubrikk annonsemarkedet var stort for avisnorge, og veien til en plattform for rubrikkannonser ble til Finn.no.

 De fokuserte på brukervennlighet slik at f.eks. brukerne kunne være mest mulig selvhjulpne når annonser legges ut. Finn.no har hatt enn eventyrlig vekst. Denne veksten kan vi se i form av at plattformen er blant de topp fem mest besøkte nettsidene i Norge. Ser man f.eks. i uke 53, i år 2020 så er Finn.no på topp 5 listen over Norske nettsteder som er mest besøkt og hadde 276 317 unike brukere med 461 008 unike sesjoner og over 7 millioner sidevisninger  (Mediebedriftene 2020).

Hva er en delings Platform

En delings plattform er en digital tjeneste som tilbyr å gjøre det mulig å samhandle med andre. Forretningsmodellen som er en delingsplattform er bygget på er basert på transaksjoner mellom f.eks. kjøper og selger. Man kan enkelt forklare dette med at plattformen kobler en selger som har noe å tilby, med en kjøper som trenger det som blir tilbydd. Nettverkseffekter skapes når to parter kobles samen og dra nytte av hverandre og som et resultat av dette øker plattformens verdi.

Eksempler på andre delingsplattformene i Norge er Tise, Bookis Nabobil, og Vipps. Av utenlandske plattformer har vi Airbnb, Uber, Spotify Youtube og Amazon for å nevne noen. Mange av disse delingsplattformene blir bare mere og mere populære selv om vi nå er under Covid-19- pandemien. Det er litte som tyder på at denne teknologien vil gå av moten med det første.   

Transaksjons kostnadene

Transaksjonskostnader er alle kostnader man bruker på å skaffe seg produkt eller tjeneste med unntak av produktets eller tjenestens faktiske pris. Dette kan omfatte bruk av bil for å komme til butikken, tid man bruker til å finne produktet. Men hvilke transaksjonskostnader finnes det? I bokken til foreleser og forfatter (Krokan, Det Friksjonsfrie Samfunn 2015) Krokan forteller han at det finnes 6 forskjellige transaksjons kostnader. Disse 6 transaksjonene vil jeg utdype satt i relasjon til Finn.

Søkekostnader

Finn har en enkel kategori oversikt, som gjør det enkelt å navigere seg rundt. Kategoriene blir inndelt i sub-kategorier du kan filtrere på for bedre å få oversikt over tilbydere av aktuelle produkter eller annonser du ser etter. Om du går inn på «eiendom» så vil du finne sub-kategorier sammen med anbefalinger etter hva du har sett på fra før. Om du trykker videre på «Bolig til leie» vil du kunne finne mer spesifikt om det så skal være utleieleilighet i tredje etasje på Tøyen med balkong og et soverom. Du kan også lagre det du søker på og legge inn spesifikke områder slik at du med en gang vil kunne se når en ny utleiebolig blir lagt ut. Etter at man har gjort søket så vil anbefalingsalgoritmen til Finn fange opp søkeordene dine og skaffe annonser som stemmeroverens med dine søkeord og finne preferanser som vil dukke opp på «Anbefalinger til deg».

Photo by Patrick Perkins on Unsplash

Informasjons kostnader

Etter å ha laget et utvalg så kan man ta frem forstørrelses glasset og se hva utleierne har skrevet om leilighetene. Hvordan ser leiligheten ut på bildene?  Hvor mye er depositumet og kan man forhandle om prisen? Hvor lenge varer kontrakten og hva slags person er det de ser etter? Og er det inkludert noe i leien? Denne informasjon er noe en leietaker kan lure på spesielt om man er student i ny by. Disse spørsmålene kan man få løst ved å lese igjennom utleie annonsen og er det uklarheter i den så er det enkelt å sende en melding igjennom Finn sin chattefunksjon for å få klarhet i det man lurer på. Om du vil finne ut mere om utleier så kan man se på vurderinger eller kommentarer utleier har fått fra andre leietagere. Slik kan du få ett bedre inntrykk om seriøsiteten til utleier.

Forhandlingskostander

Nå som du er i dialog med utleiere må du komme til avklaring på om det er fast pris eller om den er forhandlingsbar.  «i Norge har vi i likhet med de fleste andre vestlige og industrialiserte land, en ganske lang tradisjon med faste priser». (Krokan, Nettverksøkonomi 2013)  Det kan variere, men som regel er det faste priser som er normen. «I Norge har framveksten av nye markedsplasser skapt mer bruk av individuell prising». (Krokan, Nettverksøkonomi 2013)  Når vi får flere tilbud kan vi enklere få oversikt over hva folk priser leiligheter til pr. kvadratmeter avhengig av hvor leiligheten befinner seg etc. Slik får man god oversikt på prisnivået.

I leiemarkedet er det i pressede områder utleiers marked og leietager har liten forhandlings makt. Men i mindre pressede områder er det ikke så mange interessenter og det kan være rom for forhandling. Når det er leietagers marked så begynner man å snakke pris, og andre betalings momenter. Chat-funksjonen til Finn.no er et godt verktøy for å ivareta forhandlingen.

Beslutnings kostander

Vi har kommet til punktet der du skal ta en beslutning om hvilken leilighets annonse du skal gå for. På Finn kan du enkelt se forskjellene og mulighetene de forskjellige leieannonsene kan gi deg. Via Finn sine søkefilter kan man finne like utleieannonser som kan «Scope» ned på det som er aktuelt for deg som beliggenhet, størrelse og leiekost. Dette gjør det enklere å velge. Det aktuelle utvalget som er tilgjengelig er evaluert og et mindre antall gjenstår å ta en beslutning på hvilken som passer best.

Photo by Damon Zaidmus on Unsplash

Evalueringskostander

Valget er tatt og du har signert leieavtalen, satt inn depositum og betalt første månedsleie, og nå vil du gjerne sjekke om det utleier lovet stemmer. Utleier har vist deg rundt og forklart hva du må gjøre, som trappevask og hvor søpla skal. Nå er det tid for å gjøre evaluering, står dette til forventingene eller må du gjøre noe. Du ser at det er ok vasket, dører og vinduer fungerer ok, det er noen malingsjobb som kunne vært gjort når du ser nærmere etter, men kan vente. Fungerer vaskemaskin og annet her?  Noen produkter/tjenester slik som utleieboliger er det vanskelig å få en total oversikt på om alt er som det skal fordi det ikke er synlig og kan sjekkes umiddelbart. Jeg har leid leiligheter før og noe som kan komme opp er dårlig rengjøring ved overtagelse, at noe ikke kan tas i bruk fordi det er ødelagt eller at internettforbindelsen ikke er tilstrekkelig.

Tvangskostnader

Tvangskostnader kan skje ved at utleier eller leietaker er uenige om handelen eller at leieobjektet ikke er det samme som utleier skrev i leieannonsen. Her bør man innhente all informasjon man kan få tak i, slik at man lage seg ett godt informert bilde av produktet man kjøper og unngår å angre på kjøpet senere.   

Her kan det være snakk om å klage og bruke klageretten. Om partene ikke blir enige kan man kontakte forliksrådet. De kan hjelpe med å løse konflikten igjennom megling. Finn har ikke myndighet til å være megler i konflikter. Finn er en annonserings plattform og har den policyen om at konflikter er best håndtert av partene selv. Det man kan gjøre er å skrive en kommentar og en rangering som gjenspeiler det som er levert. Slik at det kan informere andre om dette. Et eksempel på dette kan være at utleier ikke opprettholder innflyttings dato i forhold til kontrakten.

Konklusjon

Finn er en kjempe i dagens digitale markedsplasser med høy merkeverdi for Schibsted konsernet. Her prefererer privatpersoner og bedrifter å selge og kjøpe produkter og tjenester. Man kan si med sikkerhet at mange bedrifter og privatpersoner er på Finn, noe av grunnen er nok at de opplever at plattformen senker transaksjonskostnadene betraktelig. Samtidig med den høye bruker raten så øker nettsidens algoritmer sin effektivitet slik at den blir bedre og bedre til å gi deg anbefalinger. Men Finn har fremdeles potensial til å senke bedriftens transaksjonskostnader når det kommer å luke ut de som ikke har gode hensikter og er useriøse.  

Siterte verk

Krokan, Arne. 2015. Det Friksjonsfrie Samfunn. akademisk@cappelendamm.no: Cappelen Damm AS.

—. 2016. MAGMA. juni. Funnet januar 19, 2021. https://www.magma.no/folkefinansiering-i-plattformokonomien.

—. 2013. Nettverksøkonomi. 1. utgave 1. Opplag 2013. akademisk@cappelendamm.no, Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Mediebedriftene. 2020. Trafikktall. desember. Funnet januar 19, 2020. https://medietall.no/?liste=internett&select_devicetype=PC&week_id=202053.

Print Friendly, PDF & Email

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *