Hva er sirkulær økonom?

Sirkulær økonomi er et begrep som er blitt brukt av flere for å lede veien inn i det grønne skiftet. Sirkulær økonomi er hvordan en virksomhet kan beholde verdier i resurser, materialer og produkter på en måte som forlenger leve tiden ved å gjenbruke og resirkulere resursene på en effektiv måte.

 På FNs side for ansvarlig forbruk og produksjon forteller de at mere en 1-tredjedel av maten vi produserer går bort, uten å bli spist. Dette er ikke bærekraftig, men dessverre noe som er vanlig. Noe av grunnen for at dette skjer er på grunn av virksomheter som har en lineær økonomi som enda ikke har tatt tak i deres bærekraftige problemer eller muligheter for å innovere og lage nye verdikjeder eller bærekraftige forretningsmodeller som kan gi bedrifter bransjefortrinn og gjøre de mere ettertraktet en sine konkurrenter.

Lineær økonomi

Hvordan ble lineær økonomi standarden for resurs utvinning og produksjons bruk slik vi kjenner det i dag? Fra 1945 til 1960 var hovedfokuset til mange land den at man skulle få opp produksjonen av nødvendighetsvarer. Også arbeid med energisystemer som kull, olje, atomkraft, vann og transport systemer gjorde store skader på naturen. «Den lineære modellen er basert på en «utvinn-produser-kast» strategi (eller det vi kaller «bruk og kast») der konsekvenser av produksjonen for andre aktører enn bedriftens eiere og kunder ikke er særlig relevant.» (Nygaard 2019, s.18)

Men hvorfor kan vi ikke forsete slik som vi alltid har gjort?

Et ord «overforbruk». Vi forbruker mer en hva som er bærekraftig for jorden. I framtiden kommer vi til å kjenne på ressursknapphet. Hvis man setter Norges forbruk i et økologisk fotavtrykk perspektiv ville verden trengt 3.6 jordkloder for å opprettholde forbruket.

 Vi har ikke ressursenes til å forsete på samme måte vi har gjort før.

Man kan trykt si vi trenger å revurdere måten vi bruker resursene våre om vi vil nå FNs bærekraftsmål innen 2030. denne forbruker måten er det vi kaller for en lineær økonomi, som har vært den primære måten å behandle produkter på. måten det foregår på er at man utvinner råvarer, produserer, forbruker og kaster. Dette er ikke en bærekraftig måte å ta vare på de få resursene verden har.

Delingsøkonomi er en måte for å bruke resurser på en mere effektiv måte. Som navnet sier så deler man sine ressurser med andre slik som eiendom, tjenester, kunnskap eiendeler eller kapital uten å gi fra seg eier retten. (Nygaard 2019, S. 39) bedrifter som har bygget opp forretningsmodeller for transport er for eksempel: Nabobil,no, Uber og AirBnB. Bedriftene har hjulpet med å skape jobber og redusert CO2 utslippet (Cannon og Summers 2014).Disse bedriftene gjøre at du kan leie transportmiddel eller leiebolig enkelt igjennom deres digitale plafformer, hvor hen du skal eller vil bo. Enten du har lyst til å låne en hytte over helgen eller en tur hjem fra Byen.

resirkulær økonomi handler om å kunne gjenbruke produkter til det ikke lenger kan repareres og til slutt kastes. I sirkulær økonomi blir alt av resurser utnyttet til det optimale. Det utvinnes råvarer, produkter blir laget og brukt, men i stede for at det blir kastet så blir det gjenbrukt og reparert til det ikke lenger kan bli reparert og sendt til gjenvinning og gjort til råvarer til nye produkter. Tenk deg at resursene ikke forlater økonomien, at de går rundt i en sirkel og aldri forlater økonomien. Tankegangen er å bruke verdens ressurser på en så effektiv måte som mulig slik at det er bærekraftig på langsikt, for oss og de som kommer etter. Dette setter kriterier at vi bruker fornybare råvarer, bytter ut energi kilder som olje og kull med fornybare energikilder som sol, vann, og vind energi. Og setter det sammen i systemer som effektivt kan forandre avfall til råmaterialer for senere bruk vil det sette oss på en mere bærekraftig vei for å sikre fremtiden for senere generasjoner.

Nye materialer fra gjenbruk og nye forretningsmodeller

Bedrifter som Norsk Gjenvinning (NG) har vært en pådriver de siste årene for bærekraftige tiltak og hjelpe til med å gjøre søppel om til råvarer ved å lage nye verdikjeder for resirkulering av kaffe kapsler for Nespresso (N) hvor de gjenvinner 100 prosent av Nespresso  sine kaffekapsler. Dette gjorde de ved å gjøre et tre parts samarbeid med Nespresso (N) og Hydro Aluminium (HA). Dette gjorde at NG henter kaffekapslene fra forskjellige bedrifter, statlige organer og forbrukere. NG sender kapslene til prosessering hvor de avsetter kaffegruten til bioproduksjon og aluminiumen sendes til HA for produksjon i Holmestrand (Norsk Gjenvinning 2014).

Dette er en måte virksomheter kan se muligheter for å innovere forretningsmodeller for andre bedrifter ved å lage nye verdikjeder som håndterer andres negative eksternaliteter ved bedrifter som vist over. Dette er også beskrevet av Jørgensen og Pedersen som tar for i sitt innleg om bærekraftige verdikjeder hvor de beksriver det som bedriftens solside (Jørgensen og Pedersen 2015).

Hva er eksternaliteter?

Eksternaliteter er en felles nevner for kostnader eller samfunnsøkonomiske gevinster av produksjon eller forbruk som aktører ikke blir økonomisk berørt av i markeder og ergo ikke tar hensyn til det (Nygaard 2019, S.23).

andre måten virksomheter kan ta ansvar på er å handtere egne negativ eksternaliteter av virksomheten på miljø og samfunnet selv. (Jørgensen og Pedersen 2015)

et eksempel på hvordan en virksomhet kan forandre sin forretningsmodell på er hvordan

et skoledistrikt på seks videregående skoler i Batesville, Arkansas, USA som fikk gjort en distriktsomfattende energiundersøkelse av skolene som er gjort av energibedriften Entegrity i oktober 2017. Dette for å redusere sitt fysiske fotavtrykk og øke inntektsstrømmen. En del av innsatsen innebar å stenge 2 skoler og flytte barna til andre fasiliteter i distriktet. (Muzdakis 2020)

Resultatene viste seg at det lille konsortiet på seks skoler brukte hele 600 000 dollar per år på energi. Disse resultatene viste også at distriktet kunne spare opptil $2,4 millioner på 20 år hvis de installerte 1400 solpaneler og energieffektive lys noe som ville gi en årlig avkastning på 362,100 dollar i følge Entegrity.

Dette var store summer spesielt for et skoledistrikt som var i minus med 250 000 dollar i året og stilt overfor personalomsetning og litte økonomisk støtte for undervisning. Distrikt lederen i Batesville, Michael Hester visste at distriktet kunne tiltrekke seg og beholde kvalitetsfakultet ved å øke lærernes lønn. Kvalitetsfakultet ville bidra til å øke elevenes prestasjoner og la distriktet bli bedre i statlige prestasjonsrangeringer.

Med løftet fra Entegrity om å kunne sparre skolene for millioner av dollar igjennom flere år tok  

distriktet ut en obligasjon på 5.4 millioner dollar for å finansiere overgangen til ren energi.   

Ved å vedta det nye initiativet ble skolene i stand til å transformere sitt årlige underskudd på $ 250.000 til et årlig overskudd på 1,8 millioner dollar. Som et resultat har lærernes lønn økt opp mot 15,00 dollar ( CBS This Morning 2021). Dette har også gjort at distriktet kan levere strøm tilbake og få avkastningen som kan gå til lærerne. Dette viser at bærekraftige forretningsmodeller ikke bare hjelper miljøet eller samfunnet, men gir bedrifter forretningsfortrinn og økonomiske insentiver til å gjøre virksomheten bærekraftige og muligheter for langsiktig tilpasning og lønnsom strategiskutvikling.

I konklusjon så kan virksomheter enten ta ansvar for eget bærekraftsproblem ved å ta hånd om eksternaliteter som bedriften lager selv, eller at en ekstern bedrift kommer inn og ser de mulighetene som liger i å lage forretningsmodeller som kan utløse bransjefortrinn og økonomiske intensiver.

Bibliografi

CBS This Morning . 2021. NO Søk Brukerbilde School’s solar panel savings give every teacher up to $15,000 raises. 16 mars. Funnet mars 17, 2021. https://www.youtube.com/watch?v=hjaUVSGSWkI.

Cannon, Sara, og Lawrence H Summers. 2014. How Uber and the Sharing Economy Can Win Over Regulators. 13 oktober. Funnet mars 16, 2021. https://hbr.org/2014/10/how-uber-and-the-sharing-economy-can-win-over-regulators.

Ditlev-Simonsen, Caroline D. 2017. MAGMA. 7. Funnet mars 16, 2021. https://www.magma.no/dulting-endringer-i-barekraftig-retning-med-god-endringsledelse.

Jørgensen , Sveinung, og Lars Jacob, Tynes Pedersen . 2015. Magma. jubi. Funnet mars 15, 2021. https://www.magma.no/barekraftige-forretningsmodeller.

Muzdakis, Madeleine. 2020. My Modern Met. 17 november. Funnet mars 16, 2021. https://mymodernmet.com/school-solar-energy/.

nhovideo. 2017. Erik Osmundsen: Det finnes ikke søppel mer – NHOs årskonferanse 2017. 5 januar. Funnet mars 15, 2021. https://www.youtube.com/watch?v=Atft1eHC36Y.

Norsk Gjenvinning . 2014. Gjenvinning av Nespresso kaffekapsler. Funnet mars 16, 2021. https://www.nggroup.no/baerekraft/sirkulaeroekonomi/gjenvinning-av-nespresso-kaffekapsler/.

Nygaard, Arne. 2019. Grønn markedsføringsledelse. 1. utgave . Fagbokforlaget, Kanalveien 51 5068 Bergen, Bergen : fagbokforlaget.

Kilder

https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/ansvarlig-forbruk-og-produksjon

https://www.entegritypartners.com/projects/batesville-school-district/